søndag 25. januar 2009

Refleksjonslogg

Forfatter: Jo Nesbø
Tittel: ”Doktor Proktors Prompepulver”
Forlag: Aschehoug forlag
Fortellingsbok: 6 – 9 år, 10 – 12 år
År: 2007
Illustrert av: Per Dybvig

Modul 3. Digitalt verktøy; tekstbehandlingsprogrammet Word, læringsplattformen
it’s learning, audacity og digitalt kamera for tilpasset opplæringen 6. trinn.

Mandag 6. oktober 2008 hadde Aftenposten anmeldelse av Jo Nesbøs ”Doktor Proktors tidsbadekar”. Boka fikk god omtale, og artikkelen avsluttes slik: ”Det er bare å gi full gass å hoppe i badekaret!” (Aftenposten, Kultur 06.10.08; s 10) En slik positiv omtale gjorde meg nysgjerrig på Jo Nesbøs barnebøker. Tidligere har Nesbø gitt ut voksenlitteratur, men debuterte som barnebokforfatter i 2007 med ”Doktor Proktors Prompepulver”. Jeg hadde lyst til å lese denne boka først, før jeg ga meg i kast med ”badekaret”. Jeg trengte ei bok å jobbe med i forhold til tilpasset opplæring på 6. trinn, og valget var derfor lett. Dette er utgangspunktet for at jeg har valgt å skrive en refleksjonslogg om ”Doktor Proktors Prompepulver” og ulike digitale verktøy.

Jeg har ei gruppe med tre gutter i norsk som trenger ekstra trening på å lese og skrive. I høst har vi brukt ”Doktor Proktors prompepulver” som høytlesningsbok, noen minutter i begynnelsen og i slutten av timen. Da vi var ferdige med boka spurte jeg dem om hvilket kapittel de likte best, og de var enstemmige i sin ”dom”, det var kapittel 18. Handlingen fram til dette kapitlet bygger seg opp mot høydepunktet/vendingen (Kverndokken, 22. okt.2008) som kommer i kapittel 18: ”Og for andre gang den dagen ble Oslo sentrums grunnvoller rystet. ……Og så kom en knøttliten, rødhåret og søkkvåt gutt krabbende opp av hullet.” (s 171). Jeg valgte derfor dette kapitlet som et utgangspunkt for videre jobbing med boka.

”Alle elever skal i arbeidet med fagene få møte utfordringer de kan strekke seg mot, og som de kan mestre på egen hånd eller sammen med andre. I opplæringen skal mangfoldet i elevenes bakgrunn, forutsetninger, interesser og talenter møtes med et mangfold av utfordringer.” ”Tilpasset opplæring for den enkelte elev kjennestegnes ved variasjon i bruk av lærestoff, arbeidsmåter, læremidler ….” (Lærerplan for grunnopplæringen 2006:33-34) Med disse klare føringene valgte jeg derfor å angripe kapittel 18 med metodene som er nevnt i overskriften.

Jeg hadde lyst til å jobbe med audacity for å øve lesing. Jeg hadde brukt programmet med klassen min, og følte at jeg hadde noe erfaring å bygge på. For guttene var dette programmet nytt, og de syntes det var spennende, men også litt rart å skulle høre sin egen stemme. Dette var de samme reaksjonene som klassen min hadde. ”Digitalt arbeid blir en motivasjonsfaktor i stedet for et uoverstigelig hinder.” (Høiland og Wølner 2007:111) Guttene fikk velge hvert sitt avsnitt som de skulle lese inn, og med min veiledning fant vi avsnitt som passet til guttenes nivå. Vi brukte litt tid på dette fordi boka har noen vanskelige ord og uttrykken, den har en dobbel bunn og til tider en språkbruk som gjør at den appellerer til ulike aldersgrupper. ”Barnebøker med appell til vaksne lesarar blir kalla ambivalente tekstar, fordi dei har tvetydig adressat.” (Mjør m.fl. 2007:32) Vi satt samlet rundt datamaskinen, noe som lot seg gjøre siden vi kun var fire stykker. Ved første gangs gjennomlesning hadde de ikke øvd, men vi brukte dette som en trening til å bli kjent med programmet. Guttene var motiverte for å øve på sitt avsnitt for så å lese en gang til. De synes det var morsomt å høre den forskjellen det var på første og andregangs lesing. Vi ble enige om at de hver dag skulle lese inn et nytt avsnitt, ha dette i leselekse hjemme for så å lese inn på nytt dagen etter. Jeg opplevde at motivasjonen, både for å øve på leseleksa, men også for å bruke digitalt verktøy økte betraktelig når de visste at de skulle bruke audacity for å høre leksa. Jeg fikk igjen bekreftet at ”…digitale ferdigheter skapes gjennom meningsfylt arbeid,…” (Høiland og Wølner 2007:112)

Skolene i Nedre Eiker kommune bruker læringsplattformen ”it’s learning”, og klassens lærer bruker læringsplattformen it’s learning aktivt. Disse tre guttene gjorde ikke det, det var derfor et ønske fra henne om at jeg skulle lære dem å bruke læringsplattformen. Det første jeg begynte med var å lære dem å finne it’s learning på nettet, logge seg på med brukernavn og passord og finne meldingsfanen. Deretter jobbet vi med å sende meldinger. ”Bruk av digitale verktøy kan støtte og utvikle elevenes kommunikasjonsferdigheter og presentasjoner.” (Lærerplan for grunnopplæringen 2006:44) De fikk i oppdrag av meg å opprette ny melding og sende den til meg etter de hadde lest leseleksa. De skulle fortelle meg hvor mange ganger de hadde lest, og om det var noen vanskelige ord i teksten. De skulle lære seg å opprette nye melding, men også svare på meldinger, fordi detter er to ulike funksjoner. På skolen jobbet vi i tekstbehandlingsprogrammet Word. Disse guttene har mye erfaring med datamaskin, men stort sett bare til spill, derfor har de liten erfaring med bruk at tastatur. For å få erfaring med å finne bokstavene og tegn på tastaturet, stor bokstav og endre på tekst fikk elevene i oppgave å skrive avskrift fra sitt avsnitt i ”Doktor Proktor”. De fikk på den måten gjennomgått teksten grundig samtidig som de fikk erfaring med Word. Etter hvert tok vi i bruk redigerings- funksjonen ”klippe og lime”. De skulle endre på setninger, sette ordene i en rekkefølge slik at det ble en spørresetning og endre på teksten slik at den fikk en annen mening. De fikk da brukt digitale skriveverktøy i skriveprosesser. ”bruke digitale skriveverktøy i skriveprosesser….”, ”bearbeide digitale tekster og drøfte virkningene” (Lærerplan for grunnopplæringen 2006: 46-47)

Guttene hadde noe erfaring med å surfe på nettet. De fikk i oppgave å finne ut mest mulig om Jo Nesbø og Doktor Proktor. Læreplanen har bl.a. som mål: ”bruke bibliotek og digitale informasjonskanaler på en målrettet måte” og ”lage sammensatte tekster med bilder, utsmykninger og varierte skrifttyper til en større helhet, manuelt og ved hjelp av digitale verktøy” (Lærerplan for grunnopplæringen 2006: 46-47) Med stor iver ble det surfet, klipt og limt, og alle guttene fikk en sammensatt tekst/multimodal tekst som skapte mye lese- og skrivetrening. ”… multimodal (eller sammensett) tekstform, det vil seia ei tekstform som kommuniserer gjennom meir enn eitt teiknsystem.” (Mjør m.fl. 2007:115) ”I Kunnskapsløftet/L2006 er begrepet sammensatte tekster, også kalt multimodal tekster, innført, …..” (Høiland og Wølner 2007:37)

Guttene er gode til å tegne, og de ville gjerne lage tegninger til avsnittene sine. De fikk i oppgave å lage en tegning til en av tekstene sine. Deretter skrev vi ut teksten de hadde tegnet til og limte den på tegningen. Til slutt brukte vi digitalt kamera. Dette var de kjent med og de tok bilder av tegningene sine. Vi opprettet ei mappe der de kunne legge bildene sine inn.

Klassen hadde jobbet med Jo Nesbøs ”Doktor Proktors Prompepulver” og alle elevene skulle ha en fremføring. Mine tre gutter viste stolt fram tegningene sine og de sammensatte tekstene om Jo Nesbø. De fikk vist fram sitt tegnetalent samtidig som de hadde en faglig tekst å vise til slik de andre elevene også hadde.

For meg har det vært interessant å bruke de samme digitale verktøy i en 3. klasse og sammen med 3 elever på 6. trinn som har hatt et tilbud om tilpasset opplæring. Det er interessant å erfare at ulike elevgrupper kan ha glede og nytte av de samme digitale verktøy. Det at jeg som lærer kan dra nytte av de samme verktøyene i ulike grupper er med på å lette mitt arbeid som lærer. Denne måten å jobbe på var morsomt og meningsfylt. Jeg har tidligere hatt grupper med tilpasset opplæring, men ikke prøvd meg med digitale verktøy. Jeg nøler ikke med å bruke dette ved en senere anledning.


Litteratur:
Høiland og Wølner(2007): Fra digital ferdighet til kompetanse Gyldendal Norsk Forlag AS
Kverndokken, Kåre (22.okt, 2008): forelesning, upublisert.
Mjør, Ingeborg m.fl. (2007): Barnelitteratur – sjangrar og teksttypar
J.W. Cappelens forlag AS,
Aftenposten, Kultur 06.10.08.
Lærerplan for grunnopplæringen 2006

2 kommentarer:

Tor Arne sa...

I denne loggen synes jeg du går inn i din besvarelse på en fin måte. Spesielt synes jeg denne måten å angripe og avgrense besvarelsen på er god. Samtidig gjør du meg nysgjerrig på hva du ønsker å gjøre med boken til Jo Nesbø. I tillegg tar du et godt grep ved også å referere til Kverndokken. Du har skapt interesse for videre lesning hos meg, så nå er jeg spent på hva som kommer videre.

Nå tar du et nytt grep ved å henvise bl.a. til tipasset opplæring for det videre arbeidet. Igjen synes jeg du har en god oppbygging mot det neste avsnittet. Der sier du litt om hvordan du tar tak i boka og bruker den sammen med det digitale arbeidet. Du klarer også fint å bruke referanser til litteratur på en god måte, og at du avslutter det avsnittet med ” Jeg fikk igjen bekreftet at ”…digitale ferdigheter skapes gjennom meningsfylt arbeid,…” (Høiland og Wølner 2007:112)” gjør meg glad. Som du sikkert har oppdaget er dette en arbeidsform jeg har stor tro på. :-)

Til slutt vil jeg si at du har dekket alle punktene under,

• Loggene skal omhandle digitale verktøy og didaktikk (undervisningskunstens hva, hvorfor og hvordan). Hver refleksjonslogg skal omhandle ett eller flere verktøy satt inn i en undervisningssituasjon. Enten må du ta utgangspunkt i en hypotese og argumentere ut fra den, eller du kan prøve med egne elever.
• Refleksjonsloggen skrives i egen blogg/weblogg
• Vær synlig/til stede i din egen tekst Hvorfor valgte du dette verktøyet og arbeidsmåte for lesing/skriving?
• KORT oversikt hvordan du tenker å gjennomføre arbeidet – hva er din metodikk og elevens arbeidsmåte?
• Redegjør for valgte lese-/skrivestrategier, og hvorfor du velger disse i arbeid med digitale verktøy/medier.
• Belegg synspunkter med henvisning til faglitteratur. Loggen skal inneholde referanser/litteraturhenvisninger.
• Ditt subjektive lærersyn på den valgte måten å bruke digitale verktøy/medier på, i lese-/skrive opplæringen/treningen.
• Er dette en arbeidsmåte og verktøy du kan anbefale til andre? I tilfelle hvorfor? Har du testet arbeidsmåten på egne elever?

og dette virker å være en fin måte å arbeide på. Du gir også et inntrykk av at dette virkelig er noe å prøve ut som arbeidsmåte. Interessant er det også at du ser verktøyet som egnet uansett hvilket trinn. Besvarelsen er godkjent.

ruuf sa...

Takk for tilbakemelding!

fra Hanne