Dialogisk journal 3

Hanne Therese Ruud
Modul 3
2009


Ut fra det vi har sett av arbeidet i 3. klasse, vil vi kunne påstå at metodikken med digital høytlesning gir tydelige framskritt.
Terje Høiland og Tor Arne Wølner 2007:122


Lærerplanen har klare føringer om at alle elever skal møte utfordringer de kan strekke seg mot, og som de kan mestre på egen hånd eller sammen med andre. Videre sier den at undervisningen til hver enkelt elev skal kjennetegnes av variasjon i bruk av lærestoff, arbeidsmåter, læremidler samt variasjon i organisering av og intensitet. (Lærerplanen 2006:33-34) Å kunne bruke digitale verktøy er en av de fem grunnleggende ferdigheter i lærerplanen, og understreker at dette åpner for nye læringsarenaer. (op.cit. 2006:44)

I arbeidet med min 3. klasse og den videre leseopplæringen, har jeg følt behov for å jobbe med repetert lesing, både i klassen som helhet, men også som kurs for grupper og enkeltelever. I denne jobbingen har jeg forsøkt å ta i bruk digitale verktøy for å gjøre læringen mer lystbetont og for å møte elevene i den virkeligheten de er i. For mange barn i dag er det å bruke digitale verktøy en naturlig del av hverdagen, og det stiller krav til meg som lærer å følge opp dette. Tidligere skolesjef, Tore Mortensen vektlegger dette i et innlegg i Drammens Tidende 9. februar, der han peker på at det stilles store krav til lærere i dag fordi barn er ”flasket opp med underholdning” (Drammens Tidende 2009). For å møte elevene på deres arena, føles det naturlig og riktig for meg å ta i bruk digitale verktøy i undervisning, ikke for å bruke det som underholdning, men for å bruke varierte arbeidsmåter og læremidler slik som lærerplanen pålegger meg. Noen elever, og kanskje de som trenger litt ekstra oppfølgning, har behov for at vi tar i bruk varierte arbeidsmåter som i blant kan føles som underholdning. Dette kan i seg selv være motiverende, noe som er en viktig faktor i dette arbeidet.

I tillegg til å møte elevene mine i deres digitale hverdag, viser forskning at det i forhold til lesing har hatt en positiv effekt å bruke digitale verktøy, bl.a. pc-programmer med talestøtte. ”Forskning viser at jevnlig bruk av pc-program med talestøtte i naturlige lesesituasjoner, bidrar til bedre leseutvikling for mange barn med lesevansker.” (Klinkenberg 2005:65) Lyster påpeker i en power point presentasjon at det er viktig med variasjon når man jobber med repetert lesing. Varierte lesemåter kan bl.a. være å bruke tekst og lyd på skjerm. Hun understreker også viktigheten av at framgang måles og vises, og foreslår at dette framstilles på diagrammer slik at det skapes motivasjon og glede. (Lyster 2008) Jeg har brukt Microsoft Office Excel til å lage ulike diagrammer med noen elever, for å illustrere og visualisere framgang. Dette har vært en effektiv og morsom motivasjonsfaktor. Roe sier i sin bok Lesedidaktikk – etter den første leseopplæringen at motivasjon og engasjement er avgjørende for både evnen og viljen til å lese. Hun går så langt at hun hevder det er en viktig del av lesekompetansen. (Roe 2008:38) Med dette i tankene er det viktig å vektlegge denne delen av arbeidet slik at selvoppfatningen blir styrket, for at elevene videre gir seg i kast med stadig mer utfordrende tekster, og troen på å lykkes etter hvert vil ha en selvforsterkende positiv effekt på selvoppfatningen deres. På den måten kommer de inn i en god sirkel som vil gjøre dem til stadig bedre lesere sier Roe. (op.cit. 2008:41) Klinkenberg nevner også måling, tilbakemelding og synliggjøring i form av diagrammer eller kurver som en motiverende faktor i arbeidet med repetert lesing. (Klinkenberg 2005:21) Jeg har også lyst til å ta med hva den amerikanske pedagogen Linda B. Bruce sier i Høihilders Elevvurdering. En metodebok for lærere: ”Elevenes medvirkning i vurderingen er den mest oversette, men likevel kanskje den mest betydningsfulle faktoren i vurderingsarbeidet for alle elever på alle årstrinn.” (Høihilder 2008:13) Mine erfaringer med digitale verktøy bekrefter det Høiland og Wølner skriver i sin bok Fra digitale ferdigheter til kompetanse: ”Digitalt arbeid blir en motivasjonsfaktor i stedet for et uoverstigelig hinder.” (Høiland og Wølner 2007:111)

Leksolog og logoped Tone Smørdal Gustavsen og logoped Kari-Anne Bottegaar Næss har på bakgrunn av sin masteroppgave der formålet med forskningsoppgaven var å måle effekten av repetert lesing, utarbeidet et databasert lesetreningsprogram, kalt RELEMO. Programmet bygger på metoden repetert lesing som består av ulike nivåer med en progresjon basert på den normale leseutviklingen. I følge resultatene av denne forskningsundersøkelsen viser det seg at repetert lesing har en positiv effekt på leseferdigheten til elever i 3. klasse. Dette programmet er helt nytt, følgelig har jeg ikke prøvd dette, men i presentasjonen ser det ut til å være et nyttig verktøy som det kunne være spennende å ta i bruk.

I mitt arbeid med enkeltelever og repetert lesing har jeg benyttet meg av programmet Audacity. Jeg har kun brukt programmet for å ta opp lyd og høre på opptaket. Programmet har ellers mange andre muligheter. Elevene har lest inn tekst som de ikke har øvd på, for så å lese inn på nytt etter øving. De får på denne måten mulighet til å reflektere over egen lesing og egen framgang. Vi gjør stadig nye opptak, for å sammenligne lesingen før og etter repeterte lesingsøkter, og på den måten skape motivasjon for å øve mer og for å bli enda bedre lesere. Jeg opplever dette som et godt arbeidsredskap i den videre leseopplæringen og mener selv at metodikken med digital høytlesning gir tydelige framskritt slik det står beskrevet i bok til Høiland og Wølner Fra digital ferdighet til kompetanse. (op.cit. 2007:122)



Drammens Tidende, søndag 9. februar 2009
Høihilder, Eli Kari (2008): Elevvurdering. En metodebok for lærere Pedlex Norsk Skoleinformasjon
Høiland, Terje og Wølner, Tor Arne (2007): Fra digital ferdighet til kompetanse
Gyldendal Norsk Forlag AS
Klinkenberg, Jan Erik (2005): Å bedre barns leseflyt H. Aschehoug & Co
Lærerplan for grunnopplæringen 2006
Roe, Astrid (2008): Lesedidaktikk – etter den første leseopplæringen Universitetsforlaget

Lyster, Solveig-Alma Halaas, power point-presentasjon: www.uio.no/studier/emner/uv/isp/SPED4940/h08/oslo/undervisningsmateriale/Sol.ppt
Relemo (2009) www.relemo.no