Dialogisk journal 3
Hanne Therese Ruud
Modul 3
2009
Ut fra det vi har sett av arbeidet i 3. klasse, vil vi kunne påstå at metodikken med digital høytlesning gir tydelige framskritt.
Terje Høiland og Tor Arne Wølner 2007:122
Lærerplanen har klare føringer om at alle elever skal møte utfordringer de kan strekke seg mot, og som de kan mestre på egen hånd eller sammen med andre. Videre sier den at undervisningen til hver enkelt elev skal kjennetegnes av variasjon i bruk av lærestoff, arbeidsmåter, læremidler samt variasjon i organisering av og intensitet. (Lærerplanen 2006:33-34) Å kunne bruke digitale verktøy er en av de fem grunnleggende ferdigheter i lærerplanen, og understreker at dette åpner for nye læringsarenaer. (op.cit. 2006:44)
I arbeidet med min 3. klasse og den videre leseopplæringen, har jeg følt behov for å jobbe med repetert lesing, både i klassen som helhet, men også som kurs for grupper og enkeltelever. I denne jobbingen har jeg forsøkt å ta i bruk digitale verktøy for å gjøre læringen mer lystbetont og for å møte elevene i den virkeligheten de er i. For mange barn i dag er det å bruke digitale verktøy en naturlig del av hverdagen, og det stiller krav til meg som lærer å følge opp dette. Tidligere skolesjef, Tore Mortensen vektlegger dette i et innlegg i Drammens Tidende 9. februar, der han peker på at det stilles store krav til lærere i dag fordi barn er ”flasket opp med underholdning” (Drammens Tidende 2009). For å møte elevene på deres arena, føles det naturlig og riktig for meg å ta i bruk digitale verktøy i undervisning, ikke for å bruke det som underholdning, men for å bruke varierte arbeidsmåter og læremidler slik som lærerplanen pålegger meg. Noen elever, og kanskje de som trenger litt ekstra oppfølgning, har behov for at vi tar i bruk varierte arbeidsmåter som i blant kan føles som underholdning. Dette kan i seg selv være motiverende, noe som er en viktig faktor i dette arbeidet.
I tillegg til å møte elevene mine i deres digitale hverdag, viser forskning at det i forhold til lesing har hatt en positiv effekt å bruke digitale verktøy, bl.a. pc-programmer med talestøtte. ”Forskning viser at jevnlig bruk av pc-program med talestøtte i naturlige lesesituasjoner, bidrar til bedre leseutvikling for mange barn med lesevansker.” (Klinkenberg 2005:65) Lyster påpeker i en power point presentasjon at det er viktig med variasjon når man jobber med repetert lesing. Varierte lesemåter kan bl.a. være å bruke tekst og lyd på skjerm. Hun understreker også viktigheten av at framgang måles og vises, og foreslår at dette framstilles på diagrammer slik at det skapes motivasjon og glede. (Lyster 2008) Jeg har brukt Microsoft Office Excel til å lage ulike diagrammer med noen elever, for å illustrere og visualisere framgang. Dette har vært en effektiv og morsom motivasjonsfaktor. Roe sier i sin bok Lesedidaktikk – etter den første leseopplæringen at motivasjon og engasjement er avgjørende for både evnen og viljen til å lese. Hun går så langt at hun hevder det er en viktig del av lesekompetansen. (Roe 2008:38) Med dette i tankene er det viktig å vektlegge denne delen av arbeidet slik at selvoppfatningen blir styrket, for at elevene videre gir seg i kast med stadig mer utfordrende tekster, og troen på å lykkes etter hvert vil ha en selvforsterkende positiv effekt på selvoppfatningen deres. På den måten kommer de inn i en god sirkel som vil gjøre dem til stadig bedre lesere sier Roe. (op.cit. 2008:41) Klinkenberg nevner også måling, tilbakemelding og synliggjøring i form av diagrammer eller kurver som en motiverende faktor i arbeidet med repetert lesing. (Klinkenberg 2005:21) Jeg har også lyst til å ta med hva den amerikanske pedagogen Linda B. Bruce sier i Høihilders Elevvurdering. En metodebok for lærere: ”Elevenes medvirkning i vurderingen er den mest oversette, men likevel kanskje den mest betydningsfulle faktoren i vurderingsarbeidet for alle elever på alle årstrinn.” (Høihilder 2008:13) Mine erfaringer med digitale verktøy bekrefter det Høiland og Wølner skriver i sin bok Fra digitale ferdigheter til kompetanse: ”Digitalt arbeid blir en motivasjonsfaktor i stedet for et uoverstigelig hinder.” (Høiland og Wølner 2007:111)
Leksolog og logoped Tone Smørdal Gustavsen og logoped Kari-Anne Bottegaar Næss har på bakgrunn av sin masteroppgave der formålet med forskningsoppgaven var å måle effekten av repetert lesing, utarbeidet et databasert lesetreningsprogram, kalt RELEMO. Programmet bygger på metoden repetert lesing som består av ulike nivåer med en progresjon basert på den normale leseutviklingen. I følge resultatene av denne forskningsundersøkelsen viser det seg at repetert lesing har en positiv effekt på leseferdigheten til elever i 3. klasse. Dette programmet er helt nytt, følgelig har jeg ikke prøvd dette, men i presentasjonen ser det ut til å være et nyttig verktøy som det kunne være spennende å ta i bruk.
I mitt arbeid med enkeltelever og repetert lesing har jeg benyttet meg av programmet Audacity. Jeg har kun brukt programmet for å ta opp lyd og høre på opptaket. Programmet har ellers mange andre muligheter. Elevene har lest inn tekst som de ikke har øvd på, for så å lese inn på nytt etter øving. De får på denne måten mulighet til å reflektere over egen lesing og egen framgang. Vi gjør stadig nye opptak, for å sammenligne lesingen før og etter repeterte lesingsøkter, og på den måten skape motivasjon for å øve mer og for å bli enda bedre lesere. Jeg opplever dette som et godt arbeidsredskap i den videre leseopplæringen og mener selv at metodikken med digital høytlesning gir tydelige framskritt slik det står beskrevet i bok til Høiland og Wølner Fra digital ferdighet til kompetanse. (op.cit. 2007:122)
Drammens Tidende, søndag 9. februar 2009
Høihilder, Eli Kari (2008): Elevvurdering. En metodebok for lærere Pedlex Norsk Skoleinformasjon
Høiland, Terje og Wølner, Tor Arne (2007): Fra digital ferdighet til kompetanse
Gyldendal Norsk Forlag AS
Klinkenberg, Jan Erik (2005): Å bedre barns leseflyt H. Aschehoug & Co
Lærerplan for grunnopplæringen 2006
Roe, Astrid (2008): Lesedidaktikk – etter den første leseopplæringen Universitetsforlaget
Lyster, Solveig-Alma Halaas, power point-presentasjon: www.uio.no/studier/emner/uv/isp/SPED4940/h08/oslo/undervisningsmateriale/Sol.ppt
Relemo (2009) www.relemo.no
søndag 15. februar 2009
søndag 25. januar 2009
Refleksjonslogg
Forfatter: Jo Nesbø
Tittel: ”Doktor Proktors Prompepulver”
Forlag: Aschehoug forlag
Fortellingsbok: 6 – 9 år, 10 – 12 år
År: 2007
Illustrert av: Per Dybvig
Modul 3. Digitalt verktøy; tekstbehandlingsprogrammet Word, læringsplattformen
it’s learning, audacity og digitalt kamera for tilpasset opplæringen 6. trinn.
Mandag 6. oktober 2008 hadde Aftenposten anmeldelse av Jo Nesbøs ”Doktor Proktors tidsbadekar”. Boka fikk god omtale, og artikkelen avsluttes slik: ”Det er bare å gi full gass å hoppe i badekaret!” (Aftenposten, Kultur 06.10.08; s 10) En slik positiv omtale gjorde meg nysgjerrig på Jo Nesbøs barnebøker. Tidligere har Nesbø gitt ut voksenlitteratur, men debuterte som barnebokforfatter i 2007 med ”Doktor Proktors Prompepulver”. Jeg hadde lyst til å lese denne boka først, før jeg ga meg i kast med ”badekaret”. Jeg trengte ei bok å jobbe med i forhold til tilpasset opplæring på 6. trinn, og valget var derfor lett. Dette er utgangspunktet for at jeg har valgt å skrive en refleksjonslogg om ”Doktor Proktors Prompepulver” og ulike digitale verktøy.
Jeg har ei gruppe med tre gutter i norsk som trenger ekstra trening på å lese og skrive. I høst har vi brukt ”Doktor Proktors prompepulver” som høytlesningsbok, noen minutter i begynnelsen og i slutten av timen. Da vi var ferdige med boka spurte jeg dem om hvilket kapittel de likte best, og de var enstemmige i sin ”dom”, det var kapittel 18. Handlingen fram til dette kapitlet bygger seg opp mot høydepunktet/vendingen (Kverndokken, 22. okt.2008) som kommer i kapittel 18: ”Og for andre gang den dagen ble Oslo sentrums grunnvoller rystet. ……Og så kom en knøttliten, rødhåret og søkkvåt gutt krabbende opp av hullet.” (s 171). Jeg valgte derfor dette kapitlet som et utgangspunkt for videre jobbing med boka.
”Alle elever skal i arbeidet med fagene få møte utfordringer de kan strekke seg mot, og som de kan mestre på egen hånd eller sammen med andre. I opplæringen skal mangfoldet i elevenes bakgrunn, forutsetninger, interesser og talenter møtes med et mangfold av utfordringer.” ”Tilpasset opplæring for den enkelte elev kjennestegnes ved variasjon i bruk av lærestoff, arbeidsmåter, læremidler ….” (Lærerplan for grunnopplæringen 2006:33-34) Med disse klare føringene valgte jeg derfor å angripe kapittel 18 med metodene som er nevnt i overskriften.
Jeg hadde lyst til å jobbe med audacity for å øve lesing. Jeg hadde brukt programmet med klassen min, og følte at jeg hadde noe erfaring å bygge på. For guttene var dette programmet nytt, og de syntes det var spennende, men også litt rart å skulle høre sin egen stemme. Dette var de samme reaksjonene som klassen min hadde. ”Digitalt arbeid blir en motivasjonsfaktor i stedet for et uoverstigelig hinder.” (Høiland og Wølner 2007:111) Guttene fikk velge hvert sitt avsnitt som de skulle lese inn, og med min veiledning fant vi avsnitt som passet til guttenes nivå. Vi brukte litt tid på dette fordi boka har noen vanskelige ord og uttrykken, den har en dobbel bunn og til tider en språkbruk som gjør at den appellerer til ulike aldersgrupper. ”Barnebøker med appell til vaksne lesarar blir kalla ambivalente tekstar, fordi dei har tvetydig adressat.” (Mjør m.fl. 2007:32) Vi satt samlet rundt datamaskinen, noe som lot seg gjøre siden vi kun var fire stykker. Ved første gangs gjennomlesning hadde de ikke øvd, men vi brukte dette som en trening til å bli kjent med programmet. Guttene var motiverte for å øve på sitt avsnitt for så å lese en gang til. De synes det var morsomt å høre den forskjellen det var på første og andregangs lesing. Vi ble enige om at de hver dag skulle lese inn et nytt avsnitt, ha dette i leselekse hjemme for så å lese inn på nytt dagen etter. Jeg opplevde at motivasjonen, både for å øve på leseleksa, men også for å bruke digitalt verktøy økte betraktelig når de visste at de skulle bruke audacity for å høre leksa. Jeg fikk igjen bekreftet at ”…digitale ferdigheter skapes gjennom meningsfylt arbeid,…” (Høiland og Wølner 2007:112)
Skolene i Nedre Eiker kommune bruker læringsplattformen ”it’s learning”, og klassens lærer bruker læringsplattformen it’s learning aktivt. Disse tre guttene gjorde ikke det, det var derfor et ønske fra henne om at jeg skulle lære dem å bruke læringsplattformen. Det første jeg begynte med var å lære dem å finne it’s learning på nettet, logge seg på med brukernavn og passord og finne meldingsfanen. Deretter jobbet vi med å sende meldinger. ”Bruk av digitale verktøy kan støtte og utvikle elevenes kommunikasjonsferdigheter og presentasjoner.” (Lærerplan for grunnopplæringen 2006:44) De fikk i oppdrag av meg å opprette ny melding og sende den til meg etter de hadde lest leseleksa. De skulle fortelle meg hvor mange ganger de hadde lest, og om det var noen vanskelige ord i teksten. De skulle lære seg å opprette nye melding, men også svare på meldinger, fordi detter er to ulike funksjoner. På skolen jobbet vi i tekstbehandlingsprogrammet Word. Disse guttene har mye erfaring med datamaskin, men stort sett bare til spill, derfor har de liten erfaring med bruk at tastatur. For å få erfaring med å finne bokstavene og tegn på tastaturet, stor bokstav og endre på tekst fikk elevene i oppgave å skrive avskrift fra sitt avsnitt i ”Doktor Proktor”. De fikk på den måten gjennomgått teksten grundig samtidig som de fikk erfaring med Word. Etter hvert tok vi i bruk redigerings- funksjonen ”klippe og lime”. De skulle endre på setninger, sette ordene i en rekkefølge slik at det ble en spørresetning og endre på teksten slik at den fikk en annen mening. De fikk da brukt digitale skriveverktøy i skriveprosesser. ”bruke digitale skriveverktøy i skriveprosesser….”, ”bearbeide digitale tekster og drøfte virkningene” (Lærerplan for grunnopplæringen 2006: 46-47)
Guttene hadde noe erfaring med å surfe på nettet. De fikk i oppgave å finne ut mest mulig om Jo Nesbø og Doktor Proktor. Læreplanen har bl.a. som mål: ”bruke bibliotek og digitale informasjonskanaler på en målrettet måte” og ”lage sammensatte tekster med bilder, utsmykninger og varierte skrifttyper til en større helhet, manuelt og ved hjelp av digitale verktøy” (Lærerplan for grunnopplæringen 2006: 46-47) Med stor iver ble det surfet, klipt og limt, og alle guttene fikk en sammensatt tekst/multimodal tekst som skapte mye lese- og skrivetrening. ”… multimodal (eller sammensett) tekstform, det vil seia ei tekstform som kommuniserer gjennom meir enn eitt teiknsystem.” (Mjør m.fl. 2007:115) ”I Kunnskapsløftet/L2006 er begrepet sammensatte tekster, også kalt multimodal tekster, innført, …..” (Høiland og Wølner 2007:37)
Guttene er gode til å tegne, og de ville gjerne lage tegninger til avsnittene sine. De fikk i oppgave å lage en tegning til en av tekstene sine. Deretter skrev vi ut teksten de hadde tegnet til og limte den på tegningen. Til slutt brukte vi digitalt kamera. Dette var de kjent med og de tok bilder av tegningene sine. Vi opprettet ei mappe der de kunne legge bildene sine inn.
Klassen hadde jobbet med Jo Nesbøs ”Doktor Proktors Prompepulver” og alle elevene skulle ha en fremføring. Mine tre gutter viste stolt fram tegningene sine og de sammensatte tekstene om Jo Nesbø. De fikk vist fram sitt tegnetalent samtidig som de hadde en faglig tekst å vise til slik de andre elevene også hadde.
For meg har det vært interessant å bruke de samme digitale verktøy i en 3. klasse og sammen med 3 elever på 6. trinn som har hatt et tilbud om tilpasset opplæring. Det er interessant å erfare at ulike elevgrupper kan ha glede og nytte av de samme digitale verktøy. Det at jeg som lærer kan dra nytte av de samme verktøyene i ulike grupper er med på å lette mitt arbeid som lærer. Denne måten å jobbe på var morsomt og meningsfylt. Jeg har tidligere hatt grupper med tilpasset opplæring, men ikke prøvd meg med digitale verktøy. Jeg nøler ikke med å bruke dette ved en senere anledning.
Litteratur:
Høiland og Wølner(2007): Fra digital ferdighet til kompetanse Gyldendal Norsk Forlag AS
Kverndokken, Kåre (22.okt, 2008): forelesning, upublisert.
Mjør, Ingeborg m.fl. (2007): Barnelitteratur – sjangrar og teksttypar
J.W. Cappelens forlag AS,
Aftenposten, Kultur 06.10.08.
Lærerplan for grunnopplæringen 2006
Forfatter: Jo Nesbø
Tittel: ”Doktor Proktors Prompepulver”
Forlag: Aschehoug forlag
Fortellingsbok: 6 – 9 år, 10 – 12 år
År: 2007
Illustrert av: Per Dybvig
Modul 3. Digitalt verktøy; tekstbehandlingsprogrammet Word, læringsplattformen
it’s learning, audacity og digitalt kamera for tilpasset opplæringen 6. trinn.
Mandag 6. oktober 2008 hadde Aftenposten anmeldelse av Jo Nesbøs ”Doktor Proktors tidsbadekar”. Boka fikk god omtale, og artikkelen avsluttes slik: ”Det er bare å gi full gass å hoppe i badekaret!” (Aftenposten, Kultur 06.10.08; s 10) En slik positiv omtale gjorde meg nysgjerrig på Jo Nesbøs barnebøker. Tidligere har Nesbø gitt ut voksenlitteratur, men debuterte som barnebokforfatter i 2007 med ”Doktor Proktors Prompepulver”. Jeg hadde lyst til å lese denne boka først, før jeg ga meg i kast med ”badekaret”. Jeg trengte ei bok å jobbe med i forhold til tilpasset opplæring på 6. trinn, og valget var derfor lett. Dette er utgangspunktet for at jeg har valgt å skrive en refleksjonslogg om ”Doktor Proktors Prompepulver” og ulike digitale verktøy.
Jeg har ei gruppe med tre gutter i norsk som trenger ekstra trening på å lese og skrive. I høst har vi brukt ”Doktor Proktors prompepulver” som høytlesningsbok, noen minutter i begynnelsen og i slutten av timen. Da vi var ferdige med boka spurte jeg dem om hvilket kapittel de likte best, og de var enstemmige i sin ”dom”, det var kapittel 18. Handlingen fram til dette kapitlet bygger seg opp mot høydepunktet/vendingen (Kverndokken, 22. okt.2008) som kommer i kapittel 18: ”Og for andre gang den dagen ble Oslo sentrums grunnvoller rystet. ……Og så kom en knøttliten, rødhåret og søkkvåt gutt krabbende opp av hullet.” (s 171). Jeg valgte derfor dette kapitlet som et utgangspunkt for videre jobbing med boka.
”Alle elever skal i arbeidet med fagene få møte utfordringer de kan strekke seg mot, og som de kan mestre på egen hånd eller sammen med andre. I opplæringen skal mangfoldet i elevenes bakgrunn, forutsetninger, interesser og talenter møtes med et mangfold av utfordringer.” ”Tilpasset opplæring for den enkelte elev kjennestegnes ved variasjon i bruk av lærestoff, arbeidsmåter, læremidler ….” (Lærerplan for grunnopplæringen 2006:33-34) Med disse klare føringene valgte jeg derfor å angripe kapittel 18 med metodene som er nevnt i overskriften.
Jeg hadde lyst til å jobbe med audacity for å øve lesing. Jeg hadde brukt programmet med klassen min, og følte at jeg hadde noe erfaring å bygge på. For guttene var dette programmet nytt, og de syntes det var spennende, men også litt rart å skulle høre sin egen stemme. Dette var de samme reaksjonene som klassen min hadde. ”Digitalt arbeid blir en motivasjonsfaktor i stedet for et uoverstigelig hinder.” (Høiland og Wølner 2007:111) Guttene fikk velge hvert sitt avsnitt som de skulle lese inn, og med min veiledning fant vi avsnitt som passet til guttenes nivå. Vi brukte litt tid på dette fordi boka har noen vanskelige ord og uttrykken, den har en dobbel bunn og til tider en språkbruk som gjør at den appellerer til ulike aldersgrupper. ”Barnebøker med appell til vaksne lesarar blir kalla ambivalente tekstar, fordi dei har tvetydig adressat.” (Mjør m.fl. 2007:32) Vi satt samlet rundt datamaskinen, noe som lot seg gjøre siden vi kun var fire stykker. Ved første gangs gjennomlesning hadde de ikke øvd, men vi brukte dette som en trening til å bli kjent med programmet. Guttene var motiverte for å øve på sitt avsnitt for så å lese en gang til. De synes det var morsomt å høre den forskjellen det var på første og andregangs lesing. Vi ble enige om at de hver dag skulle lese inn et nytt avsnitt, ha dette i leselekse hjemme for så å lese inn på nytt dagen etter. Jeg opplevde at motivasjonen, både for å øve på leseleksa, men også for å bruke digitalt verktøy økte betraktelig når de visste at de skulle bruke audacity for å høre leksa. Jeg fikk igjen bekreftet at ”…digitale ferdigheter skapes gjennom meningsfylt arbeid,…” (Høiland og Wølner 2007:112)
Skolene i Nedre Eiker kommune bruker læringsplattformen ”it’s learning”, og klassens lærer bruker læringsplattformen it’s learning aktivt. Disse tre guttene gjorde ikke det, det var derfor et ønske fra henne om at jeg skulle lære dem å bruke læringsplattformen. Det første jeg begynte med var å lære dem å finne it’s learning på nettet, logge seg på med brukernavn og passord og finne meldingsfanen. Deretter jobbet vi med å sende meldinger. ”Bruk av digitale verktøy kan støtte og utvikle elevenes kommunikasjonsferdigheter og presentasjoner.” (Lærerplan for grunnopplæringen 2006:44) De fikk i oppdrag av meg å opprette ny melding og sende den til meg etter de hadde lest leseleksa. De skulle fortelle meg hvor mange ganger de hadde lest, og om det var noen vanskelige ord i teksten. De skulle lære seg å opprette nye melding, men også svare på meldinger, fordi detter er to ulike funksjoner. På skolen jobbet vi i tekstbehandlingsprogrammet Word. Disse guttene har mye erfaring med datamaskin, men stort sett bare til spill, derfor har de liten erfaring med bruk at tastatur. For å få erfaring med å finne bokstavene og tegn på tastaturet, stor bokstav og endre på tekst fikk elevene i oppgave å skrive avskrift fra sitt avsnitt i ”Doktor Proktor”. De fikk på den måten gjennomgått teksten grundig samtidig som de fikk erfaring med Word. Etter hvert tok vi i bruk redigerings- funksjonen ”klippe og lime”. De skulle endre på setninger, sette ordene i en rekkefølge slik at det ble en spørresetning og endre på teksten slik at den fikk en annen mening. De fikk da brukt digitale skriveverktøy i skriveprosesser. ”bruke digitale skriveverktøy i skriveprosesser….”, ”bearbeide digitale tekster og drøfte virkningene” (Lærerplan for grunnopplæringen 2006: 46-47)
Guttene hadde noe erfaring med å surfe på nettet. De fikk i oppgave å finne ut mest mulig om Jo Nesbø og Doktor Proktor. Læreplanen har bl.a. som mål: ”bruke bibliotek og digitale informasjonskanaler på en målrettet måte” og ”lage sammensatte tekster med bilder, utsmykninger og varierte skrifttyper til en større helhet, manuelt og ved hjelp av digitale verktøy” (Lærerplan for grunnopplæringen 2006: 46-47) Med stor iver ble det surfet, klipt og limt, og alle guttene fikk en sammensatt tekst/multimodal tekst som skapte mye lese- og skrivetrening. ”… multimodal (eller sammensett) tekstform, det vil seia ei tekstform som kommuniserer gjennom meir enn eitt teiknsystem.” (Mjør m.fl. 2007:115) ”I Kunnskapsløftet/L2006 er begrepet sammensatte tekster, også kalt multimodal tekster, innført, …..” (Høiland og Wølner 2007:37)
Guttene er gode til å tegne, og de ville gjerne lage tegninger til avsnittene sine. De fikk i oppgave å lage en tegning til en av tekstene sine. Deretter skrev vi ut teksten de hadde tegnet til og limte den på tegningen. Til slutt brukte vi digitalt kamera. Dette var de kjent med og de tok bilder av tegningene sine. Vi opprettet ei mappe der de kunne legge bildene sine inn.
Klassen hadde jobbet med Jo Nesbøs ”Doktor Proktors Prompepulver” og alle elevene skulle ha en fremføring. Mine tre gutter viste stolt fram tegningene sine og de sammensatte tekstene om Jo Nesbø. De fikk vist fram sitt tegnetalent samtidig som de hadde en faglig tekst å vise til slik de andre elevene også hadde.
For meg har det vært interessant å bruke de samme digitale verktøy i en 3. klasse og sammen med 3 elever på 6. trinn som har hatt et tilbud om tilpasset opplæring. Det er interessant å erfare at ulike elevgrupper kan ha glede og nytte av de samme digitale verktøy. Det at jeg som lærer kan dra nytte av de samme verktøyene i ulike grupper er med på å lette mitt arbeid som lærer. Denne måten å jobbe på var morsomt og meningsfylt. Jeg har tidligere hatt grupper med tilpasset opplæring, men ikke prøvd meg med digitale verktøy. Jeg nøler ikke med å bruke dette ved en senere anledning.
Litteratur:
Høiland og Wølner(2007): Fra digital ferdighet til kompetanse Gyldendal Norsk Forlag AS
Kverndokken, Kåre (22.okt, 2008): forelesning, upublisert.
Mjør, Ingeborg m.fl. (2007): Barnelitteratur – sjangrar og teksttypar
J.W. Cappelens forlag AS,
Aftenposten, Kultur 06.10.08.
Lærerplan for grunnopplæringen 2006
Abonner på:
Innlegg (Atom)